Pilegrimsmerker

Disse inntektene ble ofte supplert med salg av såkalte pilegrimsmerker. Dette var små dekorative metallemblem som skulle bæres synlig som en slags souvenir, et bevis på at man hadde fullført en pilegrimsreise.

De eldste pilegrimsmerkene i Europa stammer fra 1100-tallet, men mest populære var de på 1300- og 1400-tallet. Merkene ble masseprodusert og som oftest utført som små bilder med relieff på den ene siden. De ble støpt i en legering av bly og tinn og var 5-10 cm høye. Og siden merkene var beregnet på å bli sydd fast på vandrerens klær, hatt eller veske, var de som oftest også utstyrt med små hemper på sidene.

En helt spesiell form for pilegrimsmerker var  kamskjellene (Pecten Maximus) som ble solgt i Santiago de Compostela i det nordvestre Spania. Kamskjellet var apostelen Jakobs ikonografiske kjennetegn, og symboliserte dessuten pilegrimsvesenet i sin alminnelighet.

Pilegrimsmerkenes geografiske opprinnelse fremgår som regel av relieffbildets utforming. Det  viser formålet med valfarten, den tilbedte helgen eller dennes attributt, det undergjørende kultbildet eller relikvien. Av og til er også stedets navn angitt i en inskripsjon.

Pilegrimsmerkene fra Nidaros forestiller Olav den hellige sittende eller stående med en øks i den ene hånden og ofte kule med krone i den andre. Det finnes et par eksempler på at figurfremstillingen er omgitt av et rammeverk med rundbue og små søyler. Ingen av de hittil kjente eksemplarene har noen innskrift. Til nå har man bare funnet mellom ti og tyve slike merker, enten i forbindelse med arkeologiske utgravinger eller ved restaurering av kirker. Dette relativt lave tallet sier likevel ikke noe om hvor mange som drog som pilegrimer til Nidaros.

De funnene som kan dateres, skriver seg fra 1400-tallet og begynnelsen på 1500-tallet, noe som stemmer godt overens med merkene fra Skandinavias andre store valfartsmål, den hellige Birgittas relikvier i Vadstena. De skandinavisk produserte pilegrimsmerkene tilhører altså senmiddelalderen. Funnstedene tyder også på at pilegrimene i all hovedsak kom fra de nordiske land. Det er ennå ikke funnet olavsmerker på kontinentet eller de britiske øyer.

I tillegg til de tradisjonelle metallmerkene finnes det også en spesiell type miniatyrkrukker av steingods med to små ører eller hanker på sidene. Slike relikviekrukker er noen ganger brukt i den hellige kultus i Norge. I Sverige og Danmark er denne type krukker bare kjent i noen få eksemplarer, men i Norge er det funnet minst 150 krukker i hustufter på landsbygda og i middelalderens tettsteder. De har opplagt hatt forskjellige bruksområder, men har beviselig vært brukt i forbindelse med valfarten til Nidaros. Ved århundreskiftet ble Olavsbrønnen inne i Domkirken renset. På bunnen av brønnen fant man en slik krukke kilt fast mellom to steiner. Kanskje har en pilegrim mistet den da det hellige vannet skulle helles i krukken. Dette undergjørende vannet var en av  grunnene til den omfattende valfarten til Nidaros i middelalderen.

Kirken selger en historie, en forestilling om en middelalderlig tradisjon, og en følelse av samhørighet med andre pilegrimer over århundrene – dette var noe man gjorde i middelalderen!

Den moderne pilegrimens krukke for vann fra Olavskilden. Innslaget varer 2:37 min.

Tidlig i mai, deltok Brit Uni Kjøsnes i høytidelighetene rundt åpningen av pilegrimsgården ved Nidarosdomen. I en seremoni ved Olavsbrønnen, fylte landets elleve biskoper vievann i pilegrimskrukkene som hun har produsert.

Galleri Bjørkhov lager pilegrimskrukker. Diakon Randi Winsjansen i Nidarosdomen er damen bak prosjektet.

1) Olav den Hellige (kopi i sølv etter originalmerke fra Nidaros ca 1250, høyde 46 mm).

2) Olav den Hellige (kopi i tinn).

3) Pilegrimssymbolet, Olavskorset og valknuten.

4) Olavskorset (tinn).

5) Pilgrimsleden St. Olav (svensk)

1) Sta. Birgitta av Vadstena. Europas skyddshelgon.

2) Vi förvandlas till det vi älska (Birgittasystrorna).

3) Birgittasymbolen, Pilgrimcentrums logo.

4) Viborg Pilgrimcentrum, logo.

1) Jakobskorset, en kombinasjon av kristkorset og sverdet.

2) Kamskjellet, pilegrimens alminnelige symbol (sølv).

3) EUs kamskjell logo (gull og emalje).

4) Gul pil, symbol for Jakobsvegene i Spania.

5) St. Peters nøkler, representerer Via Francigena fra Canterbury til Roma.

Flere av de øverste Olavsmerkene får man kjøpt i Besøkssenteret ved Nidarosdomen. Birgittamerkene får man på Pilgrimscentrum i Vadstena. 'Den dansende pilgrimen' fåes på Viborg Pilgrimscentrum.

Jakobsmerkene fåes mange steder i Spania. 'St. Peters nøkler' kan man kjøpe ved henvendelse til Association Via Francigena. Se også Nettressurser.

Omtale av Lars Anderssons bok Pilgrimsmärken och vallfart.

Øivind Østang: Olavskoden. Øksen i riks– og kirkemerket er Olav den helliges ydmyke martyrmerke.

Artikkelen finnes i heftet: Pilegrimsleden inn mot Trondheim