Disse inntektene ble ofte supplert med salg av såkalte pilegrimsmerker. Dette var små dekorative metallemblem som skulle bæres synlig som en slags souvenir, et bevis på at man hadde fullført en pilegrimsreise.
De eldste pilegrimsmerkene i Europa stammer fra 1100-tallet, men mest populære var de på 1300- og 1400-tallet. Merkene ble masseprodusert og som oftest utført som små bilder med relieff på den ene siden. De ble støpt i en legering av bly og tinn og var 5-10 cm høye. Og siden merkene var beregnet på å bli sydd fast på vandrerens klær, hatt eller veske, var de som oftest også utstyrt med små hemper på sidene.
En helt spesiell form for pilegrimsmerker var kamskjellene (Pecten Maximus) som ble solgt i Santiago de Compostela i det nordvestre Spania. Kamskjellet var apostelen Jakobs ikonografiske kjennetegn, og symboliserte dessuten pilegrimsvesenet i sin alminnelighet.
Pilegrimsmerkenes geografiske opprinnelse fremgår som regel av relieffbildets utforming. Det viser formålet med valfarten, den tilbedte helgen eller dennes attributt, det undergjørende kultbildet eller relikvien. Av og til er også stedets navn angitt i en inskripsjon.
Pilegrimsmerkene fra Nidaros forestiller Olav den hellige sittende eller stående med en øks i den ene hånden og ofte kule med krone i den andre. Det finnes et par eksempler på at figurfremstillingen er omgitt av et rammeverk med rundbue og små søyler. Ingen av de hittil kjente eksemplarene har noen innskrift. Til nå har man bare funnet mellom ti og tyve slike merker, enten i forbindelse med arkeologiske utgravinger eller ved restaurering av kirker. Dette relativt lave tallet sier likevel ikke noe om hvor mange som drog som pilegrimer til Nidaros.
De funnene som kan dateres, skriver seg fra 1400-tallet og begynnelsen på 1500-tallet, noe som stemmer godt overens med merkene fra Skandinavias andre store valfartsmål, den hellige Birgittas relikvier i Vadstena. De skandinavisk produserte pilegrimsmerkene tilhører altså senmiddelalderen. Funnstedene tyder også på at pilegrimene i all hovedsak kom fra de nordiske land. Det er ennå ikke funnet olavsmerker på kontinentet eller de britiske øyer.